I never ever want this thing to pass, one should never fall in love whith things that last, last only for a day.

Da var det slutt gitt, men ooooh for en avsluttning!

Med gjeste opptreden av Ane Brun med sin fortryllende stemme, og Madrugada som gir alt ble det en suveren kveld. Jeg satt med gåsehud og en bittersweet følelse gjennom de to timene det varte. På den ene siden var jeg overlykkelig for å kunne være der å nyte den herlige musikken.
Men på den andre siden var det nå slutt.
Det ble avsluttet med stående applaus i hvertfall ett kvarter, og det fortjente de virkelig.
Men jeg ville ikke at folk skulle slutte å klappe, hadde jeg kunnet bestemme så hadde vi sitti der enda. Alikevel synes jeg det er modig, og riktig på en måte at de gir seg.
Ja det var helt utrolig, og en opplevelse for livet. En kveld jeg aldri kommer til å glemme.
Men jeg har stor respekt av at de velger å gi seg på topp.
Det at de valgte å hedre Robert Burås med en av hans favorittsanger var utrolig beundringsverdig!!
Og som Sivert Høyem sa så var han med oss den kvelden, og vil alltid være det.
Men jeg synes alikevel det er riktig av dem å gi seg siden han, en av norges beste gitarister ikke er blandt oss lenger.

RIP. Robert Burås.